Facebook
Tårer, terror og roser
Han rystet en hel verden med bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet i Oslo og de grufulle drapene på Utøya. Denne våren står Anders Behring Breivik tiltalt i en rettssak Norge og verden ikke har opplevd maken til, verken i omfang eller medieinteresse.
I den samme rettssalen og foran storskjermer i tingretter landet over sitter foreldre og overlevende. En av dem er sjefen min, Narve Nordmelan, kommunikasjonssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Hans eldste datter Jorid overlevde massakren på Utøya ved å gjemme seg i et låst hus. Narve husker ikke helt hva de sa til hverandre da de endelig fikk kontakt på telefon den kvelden, men forteller at hun skrev en sms til ham før politiet ankom Utøya som hun avsluttet med ”Ikke vær redd.”
Narves journalistbakgrunn og kommunikasjonsjobb kommer godt med når han gjennom styrevervet i Støttegruppen for Utøyahendelsene bidrar med mediehjelp og kommunikasjon. Med sin bakgrunn kaller han rettssaken en form for etterutdanning. – Å få være med på noe sånt er en helt spesiell erfaring. Det enorme apparatet rundt rettssaken, hvordan det hele foregår med verdigheten i behold og hva som kreves av alle involverte er ekstremt interessant å følge så tett. Det blir mye sterke følelser også, så vi pleier å forklare at vi i Støttegruppen tar og klemmer mye på hverandre.
Det er umulig å ikke bli berørt av de smertefulle forklaringene til alle dem som er rammet av en manns ondskap. Til og med aktor har tatt til tårene i Oslo tingrett. Narve vil også fremheve Breviks egne forklaringer som noe av det sterkeste han har opplevd de dagene han har sittet i rettssalen. – Å høre han beskrive med egne ord hvordan han uanfektet går rundt og dreper barna han kaller for ”objekter” og ”legitime mål” er forferdelig sterkt å høre. Han forklarer uttrykksløst om de mest morbide detaljer fra drapene, detaljer vi ikke kan gjengi her. Samtidig er det stille i rettssalen og tårene triller hos mange.
Føler du noe hat? - Nei, jeg har jo sett på ham og kjenner mest på det at jeg synes det er noe stakkarslig over hele fremtoningen hans. Jeg har nesten syntes synd på ham også.
Det vanvittige mediepresset fra all verdens redaksjoner har gjort at Støttegruppen har måttet finne praktiske løsninger midt oppi alle de vonde følelsene. – For eksempel at vi lagde ”No interviews, please” merker til de pårørende som ikke orker å snakke med journalister gjør det litt lettere for pressen å finne intervjuobjekter også. Hele rettsaken fremstår på et vis som et stort idrettsarrangement med Mixed soner, intervjufrie soner og et hav av pressefolk.
Hvordan opplever du de utenlandske mediene? – Det går litt i faser. Mange vestlige medier mener vi er for snille medmyndighetene, mens for eksempel østeuropeiske medier etterlyser bruk av mer ekstreme bilder. Mange etterspør mer hat og forundrer seg nok litt over den norske måten å sørge på med å gå i tog, løfte roser og synge barnesanger.
Hvordan opplever du de svenske journalistene? – Som veldig lik oss selv. De er på en måte like rammet som oss og jeg føler virkelig at vi snakker om broderfolket. For eksempel at SVT i likhet med NRK ikke viser de verste bildene.
Som ung journalist dekket Narve Scandinavian Star-ulykken og sier han vet hvordan det oppleves å jage pårørende. Men, hva kan mediene lære av 22. juli? – Et aspekt som ikke pressetikken dekker er mengden i medietrykket. Selv om de fleste holder seg innenfor de presseetiske rammene er det antallet journalister og spørsmål som er så voldsomt. Den erfaringen er i alle fall viktig å vurdere i etterkant. En annen ting er det at det var få ledere på jobb på ettermiddagen 22. juli. Det gjør det vanskeligere å styre det journalistiske arbeidet. I en slik vanvittig krise, med så mange drepte blir det lett at urutinerte sommervikarer løper litt for fort rundt, for eksempel i forbindelse med å kontakte pårørende. En slik krise krever at du tar deg tid til å tenke, vurdere nøye hvem du skal kontrollere og ikke ringer ukontrollert rundt til folk.
Tre unge jenter, venninner fra den lille kystbyen Namsos, reiste til Utøya. En ble drept, en annen hardt skadd og en fysisk uskadd. Er han takknemmelig for at datteren kom hjem igjen? – Selvfølgelig. Jeg har kjent mye på de andre foreldrenes smerte. I helgen konfirmerte jeg min yngste datter og det betydde enormt for meg at begge storesøstrene hennes sto der og kunne holde tale til henne.
Fakta
22. juli 2011:
Anders Behring Breivik dreper 77 mennesker i bombeeksplosjonen i Oslo og på Utøya i Tyrifjorden der Arbeidernes Ungdomsfylking har sin årlige sommerleir. Han blir arrestert på Utøya av bevæpnet politi.
Rettssaken:
Varer i ti uker. Går i Oslo tinghus men overføres på skjerm til andre tingretter i landet. Dommen er ventet før 22. juli.
« Tillbaka
